Hvorfor jobber kvinner i Norge ?
Monday, January 30, 2012 (18:53:10)

Posted by hans

Hvorfor jobber kvinner i Norge

Spørsmålet kommer spontant fra en kvinne jeg aldri har truffet før. Jeg sitter ved hennes bord, hun skal fortelle meg om noe spennende fra sitt hjemland. Stedet er «språk-kafé» i Kafé Henrik, Eidsvoll sentrum. Jeg har selv bidratt med å etablere møteplassen for økt inkludering og mangfold i bygda. Kulturell og språklig utveksling er på menyen. Jeg vil gjerne lære meg litt språk fra andre deler av verden, og jeg skal gjerne lære fra meg norsk. Men hva var dette? Hvorfor jobber kvinner i Norge? Det var da et merkelig spørsmål å stille!

Eller er det? Forvirret over spørsmålet blir jeg stum. Det kommer mange tanker fra kvinnen. Hun synes kvinne-ne i Norge bruker tiden sin på jobb og virker slitne. Hun inviterer gjerne nabokvinner og andre til å være sammen med henne og familien. Selv synes hun tiden knapt strekker til for familie, hus, venner og alt som er viktig. Oppdragelse av barna er en kjempejobb i seg selv!

Noe i meg er veldig enig. Debattene har vært mange i Norge, om tidsklemma, 6-timersdag, kontantstøtte og arbeidsfordeling i hjemmet. Spørsmålet hennes buldrer i meg. Mitt indre er i full storm, den kulturelle integritet er truffet av «Dagmar». Et øyeblikk har jeg ingenting å stille opp med i stormkastene som kommer. Først ser jeg pipa på taket fly avsted, mine mål blåser bort. Så hører jeg taket rase, jobben som gjør meg trygt plassert i det norske arbeidsliv og gir økonomisk ly, forsvinner med vinden. Så revner veggene på huset, alle årene med skole og utdanning renner med flomvannet. Grunnmuren sprekker opp, mitt harde arbeid for godefamilierelasjoner og nettverks- bank blir slukt av jorden. Katastrofen er total. Hvem er jeg? Det er krisestemning.

Jeg er tilbake i mitt barndomshjem, en søskenflokk på fem. Vi bor i et husbankhus fra tidlig 70. Pappa er på jobb, de eldste søstrene mine på vei ut døra, de skal sitte barnevakt og tjene penger. Jeg hjelper til med kveldsmaten for mine minste søstre. Mamma gjør lekser fra NKS brevskole før hun skal på nattevakt. Tiden går. Jeg tjener penger på barnepass, kjøper meg kassettspiller, og går ofte på kino. Vi bor i det samme huset, men påbygget. Min eldste søster er ferdig med videregående, tjent til sertifikat og flytter til byen for å studere. Min nest eldste søster jobber og øvelseskjører når hun ikke er på skolen. Mamma har også startet med «Veien til førerkortet», hennes nye jobb har gitt oss Levis-bukser og etterlengtet permanent. Jeg får jobb, og årene til videregående er bestått går fort med selvtjente penger til sykkel, førerkort, jenteturer og bensin til mammas Wolkswagen Derby, den kjører like godt på land som på vann. Eventyret fortsetter når jeg starter studier. Drømmer om en fremtid. Mulighetene vil nok ligge foran meg, bare jeg står på!

Hvorfor jobber kvinner i Norge? Spørsmålet henger fortsatt i luften. Jeg er tilbake på Kafé Henrik. Veien dit har vært lang siden drømmene oppsto. Én gang ga jeg nesten opp. Nå synger et kor fra mitt indre «don t you worry about a thing». Så står huset der igjen, ingenting er tapt, tvert imot, det står for meg som nytt! Svaret på spørsmålet kommer med forsikrede ord. Jo, jeg vil gjerne fortelle hvorfor jeg jobber. For å sikre at barna, familien og venner skal få gode muligheter i livet, det er mulig uansett hvem du er og hvor du kommer fra. Ah, jeg vet jo godt hvem jeg er, jeg er en norsk kvinne. Og jeg er gjerne din venn!


Sissel Viken
Prosjektkoordinator
Eidsvoll frivilligsentral